Jens og Jonas bidrar ikke positivt til norsk næringsliv når regjeringen nå velger å øke alkoholavgiftene med 2,3 % på vin og øl (2,2 % brennevin) . Systembolaget og de ulike svenske handlesentra kan juble i år igjen.
Regjeringen fortsetter å stimulere til mer grensehandling, istedenfor å sette inn tiltak som kan redusere den. Vin – og brennevinleverandørenes forening (VBF) vil ha svenske tilstander i avgiftspolitikken:
– Vi må ha et avgiftsnivå som får prisbevisste nordmenn til å dra på handletur i nabolaget, og ikke til naboland, sier generalsekretær i VBF, Ingunn Jordheim.
Grensehandling er handelslekkasjer som kan forebygges
De høye, norske avgiftene bidrar dessverre til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget.
Vinmonopolet som har en salgsutvikling på minus 2,5 % hittil i år, økte dessverre avansen i mai, og varsler en ny økning fra 1. januar.
Økt avanse og økte avgifter vil resultere i høyere polpriser allerede fra 1. januar 2026.
-Ansvarlige politikere på Stortinget må nå sørge for konkrete tiltak som reduserer grensehandelen. Norske arbeidsplasser og norsk verdiskapning må være viktigere for en norsk regjering enn å hjelpe til med og fylle den svenske statskassen. Grensehandling er handelslekkasjer som kan forebygges, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i VBF.
Snikinnføring
-Økte avgifter er en politisk vedtatt konkurranseulempe. Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering.
-Denne praksisen er uvanlig i våre naboland, og konsekvensene er større prisforskjeller, et svekket vinmonopol og høy grensehandel, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i VBF.
Siden 2021 har alkoholavgiftene i Norge økt med ca. 14 %, i Sverige er de uendret.
Innlegget er skrevet av
Vin- og brennevinleverandørenes forening (VBF)
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.