Ung kvinne med halvlangt mellomblondt hår og grå t-skjorte foran høyhus med mange vinduer.
Ida Sollien Kjeldal, avdelingsleder i Familiebosatt i Frelsesarmeen. FOTO: Mette Randem/Frelsesarmeen

Trangt, brannfarlig og helsefarlig: De som sliter mest bor også dårligst

Tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer i andre kvartal 2025, viser at blant de som sliter økonomisk oppgir 1 av 5 at de har dårlige boforhold. Dette betyr trangboddhet, manglende rømningsveier, dårlige elektriske anlegg, eller at boforholdene går på helsa løs på grunn av fukt, mugg, skadedyr e.l.

Lysbryter teipet på en vegg.
Denne lysbryteren hang utenfor et barnerom i en utleieleilighet, hvor det bodde en mor med fire barn. Det var også flere åpne hull i veggene der man kunne ta rett in på elektrisk utstyr. Sikringsskapet var inne hos naboen, så det hendte flere ganger at de våknet opp til iskald leilighet uten mulighet til å skru på sikringene igjen. FOTO: Frelsesarmeen

– Å bo handler om mer enn fire vegger og et tak. Det handler om grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og forutsigbarhet, sier Ida Sollien Kjeldal, avdelingsleder i Familiebosatt i Frelsesarmeen.

Hun påpeker at en god bolig er grunnmuren i livet.

– Vi i Frelsesarmeen møter dessverre mange medmennesker som ikke får dekket disse behovene – og som bor uverdig, sier Kjeldal.

Størst utfordring blant de som leier

Fattigdomsbarometeret viser også at andelen nordmenn som oppgir dårlige boforhold, er høyere blant de som leier enn de som eier bolig (16 prosent mot 4 prosent).

Forskningsstiftelsen FAFO peker på at en usikker bosituasjon, der man risikerer å måtte flytte ofte, vil kunne ha en rekke negative konsekvenser for både barn og voksne.

Trangboddhet er dessuten langt mer vanlig blant personer i husholdninger med lav inntekt, viser deres ulikhetsbarometer – Ulikhetsbarometeret – ulikhet og boforhold |

– Utfordringer med bolig medfører stress, søvnløse netter og bekymringer som også går utover barna. Trange boliger gjør også at eldre barn ikke har noe sted å trekke seg tilbake, eller til å invitere venner hjem til. Det gjør at de ofte velger å henge på gata eller på kjøpesentre hvor de er mer utsatt for å

Skittent dusjkabinett.
I denne utleieleiligheten bodde en mor med ett barn. En kjellerleilighet som var dårlig rengjort, med mugg og hvor utleier også blandet seg i hvem mor hadde besøk av. FOTO: Frelsesarmeen

havne i dårlige miljøer, sier Kjeldal.

Krevende økonomi gir økte psykiske plager

Tall fra Fattigdomsbarometeret viser også at de som har utfordrende økonomi, oftere enn andre opplever nedstemthet og håpløshet. Halvparten (47 %) av de som har en utfordrende økonomi, sier at de ofte har opplevd manglende tro på fremtiden som følge av sin økonomiske situasjon.

Til sammenligning er det kun 15 prosent som svarer det samme i befolkningen generelt.

Krevende økonomi er en stressfaktor som kan gi lavere livskvalitet. Dette påpekes også i regjeringens nasjonale livskvalitetsstrategi som ble lansert i sommer.

De ferske tallene fra Fattigdomsbarometeret bekrefter forholdene som Frelsesarmeen pekte på i sin rapport “Bo verdig”; at det fortsatt er store utfordringer, og at det er aller mest krevende for de med en vanskelig økonomi. Rapporten finner du her – Frelsesarmeens boligsosiale melding – Frelsesarmeen

Våre siste saker her:

Ny norsk app skal gjøre soppturen enklere
Den populære fiskeappen Fishbuddy har fått en ny slektning. Nå lanserer utviklerne...
600 jakthunder samles til Nordens største utstilling
Nærmere 600 jakthunder fra hele landet inntar Prestøya ved Norsk skogmuseum...
18 mistet livet på veiene i juli – Østfold fortsatt på samme nivå som i fjor
Juli ble den dødeligste sommermåneden på norske veier på ti år. Totalt mistet...
250.000 kattunger kan bli født uten et hjem – de fleste overlever ikke
Bak hvert mjau som aldri blir hørt, skjuler det seg en historie om sult, sykdom...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *