Når Høstutstillingen åpner på Kunstnernes Hus neste uke, er Fredrikstad representert både blant kunstnerne og i juryen. Stefan Christiansen fra Kråkerøy deltar på den prestisjetunge utstillingen for femte gang, mens Fredrikstad-kunstner Tor-Magnus Lundeby sitter i Den Nasjonale Jury.
Torsdag 10. september samles kunstnere og inviterte gjester til åpningen av Høstutstillingen, statens 139. kunstutstilling. Dagen etter åpnes dørene for publikum.
Blant årets 83 kunstnere og kunstnergrupper finner vi Stefan Christiansen fra Fredrikstad.
Christiansen bor og arbeider i Fredrikstad og har gjennom mange år vært en del av byens kunstmiljø. Årets deltakelse er heller ikke hans første møte med Høstutstillingen. Han har tidligere vært representert i 2002, 2004, 2005 og 2011.
Dermed blir årets Høstutstilling hans femte.
Fredrikstad også representert i juryen
Også blant dem som har hatt ansvaret for å velge ut årets kunst, finner vi en Fredrikstad-kunstner.
Tor-Magnus Lundeby er ett av seks medlemmer i Den Nasjonale Jury 2026. Lundeby bor og arbeider i Fredrikstad og har atelier i byen.
Juryen består ellers av juryleder Matilda Höög, Yola Tsolis, Damla Kilickiran, Finn Adrian Jorkjen og Signe Lidén.
Hele 49 av årets 83 kunstnere og kunstnergrupper er debutanter på Høstutstillingen.
– En nesten sakral rød tråd
Under monteringen av utstillingen oppdaget juryleder Matilda Höög en forbindelse mellom flere av verkene. Hun vil ikke kalle det et gjennomgående tema, men beskriver det som en nesten sakral rød tråd – med rom for helbredelse, gjenkjennelse og «sjelesorg».
– Det har oppstått rom for helbredelse rundt om i utstillingen, sier Höög.
Hun mener kunsten kan gi kunstneren en mulighet til å bearbeide egne erfaringer, samtidig som den kan skape gjenkjennelse hos andre.
– Jeg tror det er slik for mange kunstnere at man begynner med å forsøke å lege seg selv, og når man når ut med kunsten sin, er det for å helbrede andre. Eller i alle fall skape muligheten for å dele følelsesmessige inntrykk.
Höög bruker begrepet «sjelesorg» om denne siden ved kunsten.
– Å si: «Dette er viktig for meg. Er det kanskje noen andre som også kjenner det sånn?» Sjelesorg. Vi gjør det for oss selv. Vi gjør det for andre. Vi gjør det fordi det ikke finnes noe igjen å kjempe for uten kunsten. Ikke hvis livet skal være mer enn bare å eksistere.
– Fattiglus som må velge bort mye
Jurylederen tar samtidig et oppgjør med forestillingene hun mener finnes om kunstnere – fra bildet av kunstneren som et slags orakel til beskyldninger om å leve på offentlige penger.
– Folk har en merkelig oppfatning av oss kunstnere – vi er dels orakler som sysler med svart magi, dels blodsugere som lever på andre med sugerør i statskassen. Noen ganger satt på en pidestall, andre ganger dårligere enn folks barnebarn som «kunne gjort det der mye bedre».
Virkeligheten er en annen for mange kunstnere, mener hun.
– I virkeligheten er vi ofte fattiglus som må velge bort mye hvermannsen tar for gitt, samtidig som vi er uendelig rike nettopp fordi det er så jævlig gøy å lage kunst. Det kjennes – når det er som best – både livsviktig og forbløffende, noe vi selv ikke helt kan forstå. Om det bare hadde vært mulig å leve av den rikdommen.
Vil at publikum skal føle noe
Höög forventer ikke at publikum skal like alle de 83 kunstnernes bidrag. Det er heller ikke poenget.
– Dere kommer ikke til å elske alt. Men dere kommer til å føle noe i møte med verkene. Jeg tror på kunstens universelle evne til å kommunisere, og vi har mer til felles som medmennesker enn det som skiller oss fra hverandre.
Hun oppfordrer publikum til å komme tilbake flere ganger, gjerne sammen med forskjellige mennesker.
– Det blir alltid en ny opplevelse.
Og jurylederen har en siste oppfordring til dem som skal inn på årets Høstutstilling:
– Vi i juryen ble berørt, og det kommer dere også til å bli. Åpne deres hjerter og stig inn.
Høstutstillingen 2026
Høstutstillingen er statens 139. kunstutstilling og arrangeres av Norske Billedkunstnere. Utstillingen vises på Kunstnernes Hus i Oslo fra 11. september til 18. oktober.
Årets utstilling består av verk fra 83 kunstnere og kunstnergrupper. 49 deltar på Høstutstillingen for første gang.
Den offisielle åpningsseremonien holdes torsdag 10. september. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery står for åpningstalen.
FAKTA: Høstutstillingen
- Første gang: 14. november 1882, da under navnet «Kunstnernes Udstilling».
- Et kunstneropprør: Utstillingen oppsto etter en konflikt med Christiania Kunstforening. Kunstnerne protesterte mot at kunstforeningens styre – uten kunstnere – hadde makt over hvilke verk som ble stilt ut og kjøpt inn.
- Initiativtakerne: Christian Krohg, Frits Thaulow og Erik Werenskiold sto sentralt i opprøret og etableringen av utstillingen.
- 25 kunstnere: Den første utstillingen viste 60 malerier, seks raderinger, tre tegninger og to statuetter.
- Kjent verk: Gustav Wentzel deltok med «Frokost». Refusjonen av hans «Snekkerverksted» hos Christiania Kunstforening året før hadde vært en viktig utløsende årsak til kunstneropprøret.
- Vakte oppsikt: Christian Krohgs store portrett av politikeren Johan Sverdrup ble en av sensasjonene på den første utstillingen.
- Edvard Munch: Debuterte på Høstutstillingen året etter, i 1883, med «Paa Morgenkvisten».
- Ble statlig: I 1884 fikk utstillingen 3.000 kroner i statsstøtte og ble Statens Kunstutstilling.
- Fast adresse: Kunstnernes Hus sto ferdig i 1930 og har siden vært Høstutstillingens faste hjem.
- I dag: Høstutstillingen arrangeres av Norske Billedkunstnere og er basert på fri innsendelse og juryering av kunstnere.
- 2026: Statens 139. kunstutstilling viser verk av 83 kunstnere og kunstnergrupper. 49 er debutanter.