Tinder førte Paolo fra Brasil til Fredrikstad

Tekst og foto: Hilde Skovdahl

56-åringen har bodd i Norge i kun tre måneder, men han elsker allerede landet. – Norge er et stille land, så her jeg må jeg smile og synge høyt, sier Paolo.

En kald og regnfull kveld var jeg ute og gikk i Fredrikstads tomme gater. Plutselig ble stillheten brutt av en høy og klar stemme som sang på et fremmed språk. Sangen fylte meg med en sånn enorm glede, men også av sentimentalitet og en lengsel for livet.

Da jeg snudde meg, så jeg en mann komme gående med en sykkel. En stor søppelsekk med tomflasker hang på styret. Mannen smilte mot meg med hvite tenner og fortsatte å synge. På hode hadde han en strikket lue der det sto “Norge”.

I ren begeistring strakk jeg ut armene mot ham og ropte “så vakkert du synger.” Ansiktet hans lyste opp av glede.

Paulo er fra Brasil og kan bare snakke portugisisk. For å samtale med ham, må jeg bruke Google translate.

Tinder

Den store kjærligheten fant han på Tinder. Det var Hanne fra Fredrikstad. Avstanden var stor, men de bestemte seg fort for å møtes. Hanne dro til Brasil, og de skjønte umiddelbart at de var sjelevenner. Paulo snakker om Hanne med stor ømhet og masse kjærlighet. De har nå vært gift i tre måneder og bor sammen her i Fredrikstad.

– Men hvordan kommuniserer dere?

– Gjennom Google translate selvfølgelig.

Paulo ler og kaster hodet bakover.

– Når du er sint da?

– Da unngår jeg Google, det er nok best, svarer han med glimt i øyet.

Gleden for Livet

Paulo lyser av godhet. Han lever i nuet. Jeg skjønner fort at han elsker livet sitt til tross for en trist oppvekst i Brasil. Han klamrer seg til de gode øyeblikkene.

Da han var liten måtte moren levere fra seg Paulo, for hun var svært fattig. Han vokste opp i annen familie, hvor de ikke var snille mot ham. Dette har preget livet hans. Ved 18-årsalderen klarte heldigvis Paulo å komme seg vekk.

I dag har han fin kontakt med sin biologiske mor, noe han er takknemlig for.

Paulos lidenskap har alltid vært musikk, og det er en stor redning i tunge stunder. Han er selvlært på gitar og elsker å synge. Hans store drøm er å reise rundt og glede andre med sin musikk.

– Musikk binder oss sammen, uansett hvem vi er, sier han.

Paulos favorittsang er “Have you ever seen the rain” av Creedence Clearwater. Denne sangen synger han hver kveld til seg selv.

– Vi kan ikke stoppe livet. Det som skjer, det skjer. Vi må gjøre det beste ut av det, sier Paulo og smiler.

Rasisme

Rasismen forfølger ham dessverre overalt, også i vennlige Fredrikstad. Paulo insisterer på å vende det andre kinnet til, men vil markere sin verdighet både for egen skyld og for andre. Han ønsker bare fred og kjærlighet.

Paulo er veldig dannet og høflig, noe jeg synes er merkelig med den bakgrunnen han har. Årsaken til det er naboen han hadde under oppveksten. Naboen viste ham de fine verdiene i livet, og dette har vært en redning for Paulo.

Den største gleden for ham er å hjelpe andre. Solidaritet betyr alt.

– Har man opplevd mye sorg i livet, setter man ekstra pris på gleden, sier han.

Derfor har Paulo evnen til å kjenne på stor lykke. Humor er hans største våpen. Han våger også si ifra med hevet hode.

– Jeg er stolt av meg selv og tror på karma. Ikke hevn. sier han.

Tomflasker

Hver dag er Paulo ute og samler tomflasker med stor iver. Han har ikke jobb, men vil bidra til husholdningen og hjelpe til med å betale regninger. Paulo elsker at man kan pante flasker og få noe for det.

Det er lett å finne tomflasker i Fredrikstad, og mange gir dem bort. Denne ordningen eksister ikke i Brasil. Paulo synes ikke at det er flaut eller nedverdigende å pante flasker.

– Det er jo en hederlig jobb, sier Paulo.

– Jeg plukker opp flasker som andre kaster.

I Brasil jobbet Paulo med frivillighetsarbeid, som å skaffe mat til de fattige.

– Det gir meg en enorm glede å hjelpe andre. Rikdom er for meg å ha gode mennesker rundt seg. Måtte utholdenhet og kjærlighet aldri forlate meg.

– Min plan for framtiden er først og fremst å lære norsk, slik at jeg kan kommunisere ordentlig. Jeg ønsker å jobbe med veldedighet, for da kan jeg gi tilbake det fine jeg har fått.

Min drøm

– Jeg har også en hemmelig drøm, sier Paulo.

– Tenk om jeg kunne samle mange nordmenn sammen på et sted. Få dem til å synge høyt ut alle sine sorger og gleder. Tenk så befriende det hadde vært for dem.

Han ler en hjertelig latter før det blir stille mellom oss. Plutselig griper han mobiltelefonen igjen og skriver at han har lært seg en setning.

Paulo legger fra seg mobilen og sier på gebrokken norsk:

– Alt ornær sæ i Fredrikstad.

Så bryter han ut i høy latter.