Person i stripet skjorte holder frem grønnsaker i friske farger i hendene sine.
Norges Bondekvinnelag peker på at praktisk matkunnskap er i ferd med å forsvinne. I butikkene øker utvalget av ferdigmat. Færre vet hvordan de skal bruke råvarer.

Norges Bondekvinnelag roper varsku: Praktisk matkunnskap avgjør beredskap

Har vi god nok beredskap – når færre og færre kan lage mat fra bunnen av?

Det handler ikke bare om matpakker og middager. Det handler om framtidig beredskap, folkehelse – og forskjellen på om lokalsamfunn kan klare seg selv i kriser eller ikke.

Praktisk matkunnskap er i ferd med å forsvinne. I butikkene øker utvalget av ferdigmat. Færre vet hvordan de skal bruke råvarer. Mange barn lærer aldri å lage mat hjemme. Da må skolen ta større ansvar.

I dag er faget mat og helse det minste faget i hele grunnskolen. Det utgjør bare 2,5 prosent av timetallet – 197 klokketimer fordelt på ti år. Det holder ikke.

Mat er beredskap

Når kriser rammer – enten det er naturkatastrofer, strømbrudd eller importstopp – trenger vi kunnskaper som sikrer at vi kan lage mat av de ressursene vi har. Fisk, korn, poteter, melk, kjøtt, bær. Alt det har vi mye av, men stadig flere vet ikke hvordan de kan skape fullverdige måltider fra bunnen av.

Beredskap er ikke bare lagerbygg og militærøvelser, eller kriselagre i hjemmene. Det må kunnskap til – i hver husholdning, i hver bygd.

Mat er folkehelse

Fedme og diabetes er blant Norges største folkehelseutfordringer. Det koster samfunnet milliarder hvert eneste år. Men hva gjør vi med det? Vi vet at kunnskap om sunn mat virker. Vi vet at barn som lærer matlaging i praksis, spiser sunnere som voksne.

Derfor må mat og helse få flere timer i skolen. Lærerne må ha solid kompetanse. Og alle barn må få et gratis, sunt skolemåltid hver dag. Det er rettferdig. Det utjevner sosiale forskjeller. Og det virker.

Mat er mestring

Faget mat og helse gir mestring, motivasjon og praktiske ferdigheter som varer hele livet. Ingen andre skolefag er så tett knyttet til hverdagen som mat og helse. Derfor er det også et verktøy for å bygge selvtillit, trivsel og like muligheter for alle.

Så hva nå?

Norges Bygdekvinnelag vil ha:

  • Flere undervisningstimer i faget mat og helse.
  • Kompetansekrav til lærere som underviser i faget.
  • Et lovfestet, gratis skolemåltid for alle barn.

 

Det er god folkehelsepolitikk. Det er god beredskapspolitikk. Og det er rettferdig politikk.

Kronikken er skrevet av
Anne Irene Myhr, leder og Cesilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

 

Våre siste saker her:

Ny norsk app skal gjøre soppturen enklere
Den populære fiskeappen Fishbuddy har fått en ny slektning. Nå lanserer utviklerne...
600 jakthunder samles til Nordens største utstilling
Nærmere 600 jakthunder fra hele landet inntar Prestøya ved Norsk skogmuseum...
18 mistet livet på veiene i juli – Østfold fortsatt på samme nivå som i fjor
Juli ble den dødeligste sommermåneden på norske veier på ti år. Totalt mistet...
250.000 kattunger kan bli født uten et hjem – de fleste overlever ikke
Bak hvert mjau som aldri blir hørt, skjuler det seg en historie om sult, sykdom...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *