9 av 10 nordmenn mener Norge bør bruke mer penger på å forebygge sykdom. Det viser en ny nasjonal undersøkelse. – Dette er et tydelig signal fra Norges innbyggere. Nå må politikerne følge opp, sier Guro Birkeland i Norges Astma- og Allergiforbund.
Undersøkelsen ble gjennomført av Respons Analyse i juli 2025 på oppdrag fra Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), og viser at befolkningen nærmest er unison: Det må satses langt mer på forebygging – både for å hindre at sykdom oppstår, og for å begrense konsekvensene for dem som allerede er rammet.
– Det er kritisk at forebygging fortsatt ikke får den satsingen det fortjener – særlig når 9 av 10 ønsker mer innsats. Når politikerne lar være å prioritere forebygging, svikter de folkehelsa og øker presset på hele helsevesenet.
– Dette handler ikke om velvilje, det handler om å ta ansvar: for folkehelsa, for velferdsøkonomien og for de som lever med helseutfordringer hver dag. Nå må myndighetene vise at de tar det på alvor, sier generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund, Guro Birkeland.
NAAF har tatt initiativ til et bredt opprop for et forebyggingsforlik, og har samlet støtte fra 63 pasient- og brukerorganisasjoner. Sammen krever de at politikerne utarbeider en forpliktende, langsiktig plan for forebygging som forankres i et bredt politisk forlik – slik at satsingen sikres uavhengig av hvem som styrer landet.
– Over 60 pasient- og brukerorganisasjoner står samlet bak kravet, som også støttes av befolkningen. Politikerne kan ikke lenger overse dette. Nå må de handle og prioritere forebygging, oppfordrer Birkeland.
Innlegget er skrevet av
Guro Birkeland
Norges Astma- og Allergiforbund
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Om undersøkelsen:
Gjennomført av Respons Analyse 3.–7. juli 2025 på oppdrag fra Norges Astma- og Allergiforbund. Utvalget består av 1215 personer, tilfeldig trukket fra Respons Analyses landsrepresentative webpanel.
Spørsmål stilt: I hvilken grad mener du at Norge burde bruke mer offentlige midler/penger på å forebygge sykdom i befolkningen?