– Det er urovekkende at 37 prosent av elevene i matematikk og 43 prosent av elevene i naturfag presterer på lavt nivå eller under lavt nivå i 9. klasse, sier NITO-president Kjetil Lein.
– Dette betyr at nesten halvparten av norske 9.-klassinger ikke har lært det de skal i naturfag, forklarer Lein. – En styrket innsats i naturfag bidrar til å sikre Norges konkurransekraft, møte behovene i arbeidsmarkedet og fremme teknologisk utvikling.
4. desember publiserte Utdanningsdirektoratet den internasjonale TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study). Undersøkelsen viser at andelen elever på høyt og avansert nivå er synkende i matematikk og naturfag. Samtidig er andelen elever på lavt og under lavt nivå økende.
– Det er store utfordringer med realfag i ungdomsskolen som regjeringen må ta tak i. I barneskolen står det imidlertid bra til, utdyper Lein.
For få undervisningstimer
– I ungdomsskolen har Norge nest lavest antall undervisningstimer per uke i naturfag av alle de 64 deltakerlandene i undersøkelsen. Vi kan ikke forvente bedre resultater uten å øke timetallet, sier Lein.
Mens svenske elever i snitt har 3,4 timer i naturfag og finske har 3,6 timer, har norske elever kun 2,2 timer per uke i ungdomsskolen.
– I første omgang må timetallet økes med minst én time per uke, sier NITO-presidenten.
Lærerne mangler spesialisering i naturfag
– Det er et stort problem at over halvparten av 5.-klassingene og 40 prosent av 9.-klassingene får naturfagsundervisning av lærere uten spesialisering i naturfag, påpeker Lein.
– Regjeringen må på banen for å øke andelen lærere med spesialisering i naturfag. Det er også altfor få lærere som tar etter- og videreutdanning i naturfag for å få nødvendig faglig påfyll.
NITO oppfordrer regjeringen til å satse mer naturfag i ungdomsskolen. – Vi må styrke læringen i naturfag. Det begynner med å øke timetallet og styrke lærerkompetansen, avslutter Lein.