Krepsepest i Haldenvassdraget

Skulerudsjøen i Søndre Høland er rammet av krepsepest, og kommunen ber innbyggere og brukere av vassdraget om hjelp til å hindre videre smittespredning.

Skulerudsjøen i Søndre Høland er smittet med krepsepest. Nå ber Aurskog-Høland kommune alle som bruker vassdraget om hjelp for å hindre at krepsepesten og andre sykdommer sprer seg til andre vann. En desinfiseringsstasjon er allerede på plass ved båtutsettingen ved Skulerud brygge.

– Edelkrepsen er en sårbar og truet stedegen art i vannene våre. Krepsepesten er dessverre kommet til Skulerudsjøen og noe oppover Hølandselva. Hemnessjøen er blant landets beste edelkrepslokaliteter, og det finnes edelkreps i mange av elvene, bekkene og sjøene våre. Vi må forhindre at krepsepesten spres, sier Ole-Christian Østreng, miljøvernrådgiver i Aurskog-Høland kommune, til nettsiden for Aurskog-Høland kommune.

Kommunen ber om hjelp

I et samarbeid med både bygg/anlegg og naturbruk ved Kjelle videregående skole og Utmarksforvaltningen AS har Aurskog-Høland kommune fått laget en mobil desinfiseringsstasjon, som nå er plassert ved båtutsettingen ved Skulerud brygge. Der kan båtfolk og fiskere få desinfisert båter og utstyret sitt som er brukt i Skulerudsjøen.

– På den måten vil vi redusere risikoen for spredning av krepsepest videre. Ingen båter eller utstyr som er brukt i vann som er infisert med krepsepest skal settes ut og brukes i andre vann uten å være desinfisert. Det er brukerne av vannet som er ansvarlige for dette. Vi ønsker å gjøre det enklere for båtfolk og fiskere å kunne følge opp og desinfisere. Derfor prøver vi ut denne desinfiseringsstasjonen på Skulerud brygge, forteller Østreng.

Haldenvassdragets kanalselskap og Skulerud velforening er samarbeidsparter, og har stilt plass til rådighet og vil drifte desinfiseringsstasjonen, melder kommunen på Internett.

Stort vassdrag plaget av krepsepest også tidligere

Krepsepest er en dødelig sykdom for den europeiske ferskvannskrepsen (edelkreps, Astacus astacus), og den skyldes en parasittisk vannmugg (Aphanomyces astaci) som kom til Europa med den nordamerikanske signalkrepsen – en art som selv er bærer, men ikke blir syk.

Kjente utbrudd av krepsepest i Haldenvassdraget:

1. 1980-tallet: Det første kjente utbruddet av krepsepest i Haldenvassdraget skjedde på 1980-tallet. Dette førte til stor nedgang i bestanden av edelkreps.

2. 2005–2006: Nye utbrudd ble oppdaget, blant annet i Rødenessjøen og Øymarksjøen. Dette fikk store konsekvenser for den lokale krepsen.

3. Senere utbrudd: Det har vært gjentatte tilfeller og påvisninger av krepsepest i deler av vassdraget i årene etter 2006, noe som har gjort det svært vanskelig å reetablere stabile bestander av edelkreps.

Store deler av Haldenvassdraget var per data fra 2024 fortsatt regnet som smittet eller utsatt for krepsepest, og edelkrepsbestanden er betydelig redusert mange steder. Noen lokaliteter har forsøksvis fått reetablert kreps, men med begrenset suksess.

Hvordan er det mest sannsynlig at krepsepest sprer seg?

1. Med signalkreps
2. Med syk edelkreps
3. Med smittet vann i vanntanker og båter

Du må ikke:

1. Sette ut eller flytte kreps fra et vann til et annet
2. Kaste ut deler av kreps eller død kreps i vannet
3. Tømme vann fra et vann ut i et annet

Desinfiseringsmetoder:

1. Båter: fullstendig tørrhet og skifte kjølevann i motoren.
2. Båter: spray med rødsprit (ublandet eller 1 del vann og 3 deler rødsprit) og la det tørke eller bruk Virkon S (Husk å rengjøre båten før påføring).
3. For redskap til fisking eller krepsing: nedsenkning i rødsprit (1 del vann og 3 deler rødsprit) i minst 20 minutter.

Stort vassdrag

Haldenvassdraget er et vassdrag som strekker seg fra Aurskog-Høland i nord til Halden i sør, hvor det renner ut i Iddefjorden. Vassdraget består av flere innsjøer som er forbundet via elver og kanaler.

Her er noen av de viktigste sjøene i Haldenvassdraget, fra nord til sør:

1. Øgderen – nordlig del av vassdraget, i Aurskog-Høland.

2. Hemnessjøen – også kalt Hemnesjøen, sør for Øgderen.

3. Setten – langstrakt innsjø i Aurskog-Høland kommune.

4. Rødenessjøen – i Marker kommune.

5. Øymarksjøen – i Marker kommune.

6. Ara – innsjø mellom Øymarksjøen og Aspern.

7. Aspern – en større innsjø i Aremark kommune.

8. Femsjøen – den nederste store innsjøen, ved Halden.

Etter Femsjøen renner vassdraget videre ut i elven Tista, som går gjennom Halden og munner ut i Iddefjorden.

Disse sjøene er knyttet sammen av Haldenkanalen, som gjør det mulig å ferdes med båt mellom mange av dem via sluser, inkludert ved Brekke, som har Nord-Europas høyeste sluseanlegg.

• Merk

• Øgderen er større og ligger lenger nord  enn Skulerudsjøen, som er en mindre innsjø i samme system, og ligger nær utløpet av Øgderen. Begge er i Haldenvassdraget, men det er to ulike vannforekomster.