Tekst: Hilde Skovdahl
Foto: Inger Skovdahl
Per Hagen er alltid klar for eventyr. Med våkne øyne og et mottakelig sinn omfavner han livet. 78-åringen elsker alt som gjør livet spennende både privat og i jobben.
Over 50 land har Per besøkt, og han vil helst reise alene.
– Det er da jeg opplever mye og kommer i kontakt med landets folk, sier han.
– Som den gangen jeg besøkte den underjordiske byen i Bejiing. To kinesiske kvinner stilte meg opp mot veggen. De tvang meg til å kjøpe en silkemorgenkåpe som jeg ikke ville ha. Dessuten var den altfor liten. Jeg var litt redd da, men nå er det bare morsomt, mimrer Per.
Han utstråler en beskjedenhet og er ikke den som roper høyest. Per går som regel kledd i arbeidsklærne sine; en hvit snekkerbukse og svart jakke med “Per Hagen” på ryggen.
Han bor alene i en leilighet på Østsiden i Fredrikstad. Leiligheten er stor og lys med mange morsomme ting som preger yrket hans. Her bor det en kreativ person.
Dekoratør
Som dekoratør har han pyntet mange vinduer, messer og utstillinger rundt omkring i Fredrikstad, i Norge for øvrig og i utlandet. Per er veldig glad når han får frie tøyler på sine oppdrag.
Fra januar til ut mars er han ute og reiser for å finne ideer og oppleve mest mulig. Med en sekk på ryggen og kun plan om hvilket land han skal besøke, reiser han. Da kan alt skje.
Som den gangen han skulle til Teheran i Irak. Per skulle mellomlande i Russland. Flyet var enormt forsinket, så han landet i Moskva midt i natten. Alle hotell var stengt. Der sto Per i et fremmed land og ante ikke hvor han skulle gå.
Til slutt fikk han hjelp av en russisk kvinne som tok ham til den norske ambassaden. Der ble Per sluppet inn, og han fikk ligge på gulvet i biblioteket.
Barndommen
Allerede som barn visste Per at han måtte ta over skofabrikken til faren sin når han ble voksen. Pers far hadde to skofabrikker. Så han drømte ikke så mye om hva han skulle bli. Skjebnen var bestemt.
Han var veldig kreativ allerede som barn. Per elsket å tegne mennesker og begynte alltid med å tegne føttene først.
Barndommen hans var fylt av kjærlighet. Per var enormt glad i foreldrene sine, som ga ham full frihet til å være den han er. Senere, som 16-åring, begynte han å jobbe i farens skofabrikk. Der måtte han tegne på skoeskene for å vise hvilke sko som var inni. Det fantes ikke merkelapper på den tiden.
Senere utdannet han seg innen skoindustrifaget i Tyskland. Deretter som dekoratør.
Savner fart og kreativitet
Per savner 1980-tallet med alle fargene og friheten som han hadde da han skulle dekorere. Han behøvde verken å dempe seg på farger eller innhold – i motsetning til vindusdekoreringen som gjelder i dag.
Kreativiteten var på topp, og han hadde ekstremt mye å gjøre med herlige oppdrag. Det eneste som var litt synd med 1980-tallet, var at han fikk ikke bruk for sine danseferdigheter han plukket opp fra danseskolen som ung.
Discobølgen hadde tatt over. Da danset alle hver for seg.
Per er veldig glad i musikk fra Senegal, og han danser ofte hjemme alene i stuen.
Familieliv
Per er sjelden hjemme. De gangene han har vært i forhold, har han blitt…
– …slengt ut, sier han med en glad latter.
Per kom alltid sent hjem til middag. Jobben hans krevde mange timer i døgnet. Da han i tillegg er en ildsjel og perfeksjonist, glemmer han ofte tid og sted.
– Jeg har valgt et fritt liv selv om jeg savner noen å dele det med. Jeg er gift med jobben min, sier han.
Tidene har forandret seg
I dag har Per sitt store skattekammer her i Fredrikstad som er fylt med dukker, rekvisita og pynt. Her kan man både leie og kjøpe hans ting. Ellers kjører Per rundt med sin fine, store bil og skaper eventyr og magi hvor enn han jobber.
Dessverre er oppdragene litt mindre i dag – til hans irritasjon.
– Jeg får jo tid til å se på TV om kveldene, noe jeg aldri har gjort før. Jeg liker å legge meg om kvelden, sliten etter en lang arbeidsdag – ikke av tidsfordriv.
– Hva er dine ønsker for framtiden?
– For det første ønsker jeg å komme meg gjennom livet uten krig. Jeg vil også oppleve Afrika og dyrene der. Min siste reise må jo være å ta Hurtigruten til Svalbard. Det ville vært fantastisk.
