Kystkvinnene på Hvaler må ha vært dugelige kvinnfolk. De tok seg av alt hjemme med stell av hjem, barn og de eldre. Likevel var de ikke snauere enn at de rodde til byen og solgte mannens fiskefangst på torget.
Tekst: Bente Wemundstad
Historien om kyst-Norge generelt og Hvaler spesielt var lenge mennenes historie. Dramatiske og eksotiske historier har preget skildringene, og menns virksomhet dominerer i kildene.
Dagliglivet og ikke minst kvinnenes innsats ble skjøvet i bakgrunnen og fortiet. Likefullt var kvinnenes innsats stor og helt nødvendig for at samfunnet skulle fungere.
-Kvinnene ble ikke myndige før på midten av 1800-tallet. Men når ektemannen var bort på fiske og fangst i dagevis i strekk – hvordan var hennes stilling i samfunnet da? Jeg er ikke så sikker på at hun var så umyndig, sier Inger Jensen, magister i etnologi.
Inger Jensen tror kvinner var mer likestilt i realiteten enn på papiret. Det finnes mange eksempler på at døtre fikk like mye i arv som sønner, selv om det egentlig ikke var arverett for døtre. Eller de fikk en medgift som hadde like stor verdi som en arv.
Sammensveiset samfunn
Hun skal holde foredrag om nettopp kystkvinnene på Hvaler førstkommende onsdag i Amfigrotta i regi av Hvaler Kulturvernforening. Inger Jensen er dessuten aktiv i styret for stiftelsen Korshavn – Frøkengården, og har skrevet boken «Havet var leveveien – Hvaler bygdebok 1800-1940», utgitt av Hvaler kommune i 1993. I 1980 skrev hun avhandlingen “Når tid sover du’a, mor? Kvinners arbeid og levekår på Vesterøy i Hvaler 1900-1940”.
-Når man snakker om Hvaler for 100 og 200 år siden, ser man et sammensveiset samfunn der folk stilte opp for hverandre. Det gjorde de, for de kunne ikke vite om det var deres tur til å få omsorg neste gang. Sjøen er en lunefull arbeidsgiver, og det kunne gå år i mellom de gode fangstårene, forteller Inger Jensen. -Ekteskap var som et AS – mann og kone hadde hver sine arbeidsoppgaver, og de var likestilt i viktighet.
