Den internasjonale mannedagen markeres i dag, 19. november. Mannedagen er etablert for å sette søkelys på menns helse, levekår og utfordringer i samfunnet.
Tekst: Ida Tollefsen
Da jeg skrev «mannedagen» i Word, fikk jeg rød strek under ordet. «Kvinnedagen» derimot, gikk helt fint gjennom. Det sier kanskje litt om hvor ulikt disse dagene behandles. I motsetning til kvinnedagen, har mannedagen ingen offisiell status hos FN. Selv om begrunnelsene for markeringen har variert, har mange arrangører omtalt dagen som en kampdag for menns rettigheter – parallelt med kvinnedagen.
Mange sier spøkefullt at «det er mannedag hver dag», men realiteten bak dagen peker i en helt annen retning. Dagen handler om menns psykiske og fysiske helse, om selvmordstallene, om kreftsykdommer, og om hvordan menn i økende grad mister sosial status og posisjon.
Likestilling – også for menn
Et av områdene der menn fortsatt opplever strukturelle utfordringer, er omsorg for egne barn. I Norge er foreldrepermisjonen delt i tre: én del til mor, én til far og en felles del. Men fars rett til fellesdelen er betinget av at mor er i arbeid eller utdanning – mens mors uttak ikke avhenger av fars aktivitet. Slik blir fellesdelen i praksis ofte oppfattet som mors del.
Samtidig har kvinners rolle i samfunnet utviklet seg enormt de siste 50–60 årene. Ingen reagerer på kvinner i dress, i topplederstillinger eller i yrker som tidligere var mannsdominerte. Dessverre har vi ikke sett en like kraftig normendring for gutter og menn. Rommet for å uttrykke seg selv er ofte smalere, og menn følger i stor grad tradisjonelle spor i både utdanning og yrkesvalg.
Det er på høy tid at vi også feirer menns positive bidrag – som fedre, partnere, kolleger, venner og samfunnsbyggere.
Menn og psykisk helse
Gutter og menn bruker psykiske helsetjenester i betydelig mindre grad enn kvinner. Det er et likestillingsproblem. LDO sier at menn oftere enn kvinner:
- ikke oppfatter at de trenger hjelp – selv når de har tydelige symptomer
- lar være å oppsøke hjelp selv når de forstår at de trenger det
- opplever behandlingen som utilstrekkelig når de først oppsøker den
Vanlige årsaker til at menn ikke ber om hjelp, er at de tror problemene vil gå over av seg selv, negative holdninger til psykisk helsehjelp og manglende kunnskap om hvor de skal henvende seg.
Tradisjonelle maskuline idealer om styrke, kontroll, isolasjon og frykt for å tape ansikt spiller fortsatt en stor rolle. Mange menn oppfatter ikke seg selv som «psykisk syke» – selv når de sliter.
Resultatet ser vi i statistikken: Menn tar livet sitt langt oftere enn kvinner og har høyere dødelighet i en rekke sykdommer og ulykker.
Som mamma til en gutt
Som mamma til en liten gutt kjenner jeg ekstra på dette. Vi vet at skolesystemet i gjennomsnitt treffer jenter bedre enn gutter. Jenter får høyere karakterer, faller sjeldnere fra videregående og klarer seg bedre faglig i ungdomsårene. Samtidig er det flere gutter som får spesialundervisning og som strever med struktur, læring og konsentrasjon.
Jenter jobber ofte rolig og konsentrert – enten alene eller i grupper. Mange gutter «ser» løsningen, men sliter med å jobbe systematisk. Når vi ser denne trenden år etter år, bør vi kanskje se nærmere på læringsplanene og spørre om vi faktisk tilrettelegger like godt for begge kjønn.
Menn dør tidligere – og av andre årsaker
Menn rammes oftere av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kols. De dør tidligere enn kvinner, og forskjellene blir enda tydeligere hvis vi også ser på sosiale forhold. I alderen 15–49 år mister menn langt flere leveår enn kvinner – særlig på grunn av selvmord, rusrelaterte dødsfall og ulykker. I alderen 50–75 år dominerer kreft og hjerte- og karsykdommer.
Dette er i stor grad sykdommer og ulykker som kan forebygges. At menn i lavere sosiale lag er overrepresentert, viser at dette handler om mer enn biologi – det handler om levekår.
Hva Mannedagen faktisk står for
I 2009 fastsatte International Men’s Day Coordination Committee seks hovedmål for mannsdagen:
- Å fremme positive mannlige rollemodeller
- Å feire menns positive bidrag til familie, samfunn og miljø
- Å sette fokus på menns helse og velvære – fysisk, psykisk, sosialt og åndelig
- Å synliggjøre diskriminering av menn i juss, tjenestetilbud og forventninger
- Å forbedre forholdet mellom kjønnene og fremme reell likestilling
- Å bidra til en tryggere og bedre verden der alle kan nå sitt potensial
Jeg sier ikke, som kvinne, at vi ikke skal ha likestilling – tvert imot. Men likestilling må gjelde begge veier. Rollen til menn i samfunnet er både viktig, verdifull og sårbar.
Til alle menn i mitt liv – og alle menn der ute: Gratulerer med dagen!
Trenger du noen å snakke med?
Det finnes god hjelp – helt anonymt og gratis:
Mental Helse: 116 123 (døgnåpen)
Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpen)
Mannstelefonen: 22 34 09 60
Legevakt: 116 117
Ved akutt fare: 113