Mange ungdommer i Fredrikstad har det bra, men flere opplever press, har lavere trivsel på skolen og mindre tro på fremtiden, viser Ungdata 2025.
Fredrikstad kommune har gjennomført Ungdata-undersøkelsen blant 2681 elever på ungdomstrinnet. Resultatene viser at mange ungdommer har det bra, men også at en del sliter – særlig med psykisk helse, skoletrivsel og tillit til samfunnet.
Undersøkelsen ble gjort på alle de ni kommunale ungdomsskolene. I tillegg deltok elever fra Wang Ung, Steinerskolen og Children’s International School.
– Det finnes ingen «quick fix», men vi vet at tidlig innsats og støttende foreldre er avgjørende, sier direktør for oppvekst Marianne Bekker på Fredrikstad kommunes egne nettsider.
Ungdomsrådet i Fredrikstad var med på framlegging av undersøkelsen. Rådet er politisk uavhengig og jobber for at ungdom skal bli hørt.
– Jeg er bekymret over tallene for psykisk helse. Vi ser jo at mange av tallene er stabile, men de er på et bekymringsverdig nivå. Og vi vet at kommunen kutter i noen av tilbudene som skal forebygge psykisk uhelse. Så jeg er litt bekymret for hvordan tallene kommer til å se ut fremover, sier Even Auestad, leder i ungdomsrådet.
Skoletrivselen synker
Ungdata-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år i Fredrikstad, og siden 2016 har trivselen på skolen sunket. Flere kjeder seg, føler seg lite sett av lærere, og gruer seg til å gå på skolen. Den samme trenden kan man se i hele Norge og i andre kommuner i Østfold.
– Selv om mange ungdommer klarer seg bra, ser vi tydelig at noen faller utenfor og strever på flere områder samtidig. Vi må derfor styrke fellesskap, lavterskeltilbud og samarbeid med foreldre. Ungdom trenger at vi samarbeider på tvers, at vi involverer foreldrene og at de får tidlig og god hjelp når det trengs, sier Bekker.
En hjemmekjær generasjon
Et stort flertall av ungdommene oppgir at de trives med å være sammen med foreldrene sine og at de bryr seg om hva de mener. De lytter til foreldrenes meninger om for eksempel rus, og ønsker å bli hentet på fest.
– Dette viser hvor viktige foreldrene er i det forebyggende arbeidet, sier Bekker. Vi må samarbeide tett med foreldre både gjennom barnehager og skoler, og spille hverandre gode.
Foreldrekompasset er ett eksempel på dette. Det er et foreldrestøtteprogram som nå er tatt i bruk i barnehager, skoler og ved helsestasjoner for å styrke samarbeid med foreldre fra barna er små til de blir ungdommer, heter det fra Fredrikstad kommune.
Mindre tro på fremtiden
Når det gjelder regel- og normbrudd er tallene omtrent som tidligere, med noen variasjoner. Det er litt flere som opplever plaging, trusler og å bli holdt utenfor. Bruken av alkohol er omtrent som før, men litt flere ungdommer sier nå at de bruker røyk, snus og særlig vape eller e-sigaretter. Cannabisbruken har ikke endret seg mye, men det er en økning i bruk av andre typer narkotiske stoffer.
Ungdom i Fredrikstad har mindre tro på framtiden enn tidligere. Færre tror de kommer til å fullføre videregående skole eller ta høyere utdanning, og flere er bekymret for klimaet.
I tillegg viser tallene at tilliten til sentrale institusjoner som politi, barnevern, skolesystem, helsevesen og Stortinget har blitt markant lavere siden forrige undersøkelse.
– Jeg tror det handler om at ungdom ikke føler at tjenestene som skal hjelpe dem, fungerer godt nok. Og kanskje også at skolenedleggelsene i regionen kan ha påvirket, sier Even Auestad, leder i ungdomsrådet.
Hva er Ungdata-undersøkelsen?
Ungdata er Norges største spørreundersøkelse om ungdoms liv og hverdag.
Årets undersøkelse er den femte i rekken, Ungdata er tidligere gjennomført i 2013, 2016, 2019 og 2022.
I Fredrikstad svarte 2681 elever fra alle de kommunale og de private ungdomsskolene (svarprosent: 86 prosent). Undersøkelsen gjøres hvert tredje år. Resultatene brukes i kommunens arbeid med oppvekst, folkehelse og forebygging.
