Hvite italienere - høner.
Det er 0,37 høner per innbygger i Fredrikstad. Foto: Pexels

Fredrikstad er nærmere egg-selvforsynt enn de fleste aner

Med over 31.000 høner og rundt 86.000 innbyggere er Fredrikstad langt mer egg-rik enn ryktet tilsier. Tallene viser at byen faktisk er nærmere egg-selvforsynt enn de fleste aner.

Tall fra landbruksstatistikken viser et tydelig skille mellom byene langs Oslofjorden. Der Drammen offisielt står uten både høner og melkegeiter, fremstår Fredrikstad som en kommune der landbruk fortsatt er synlig, strukturert – og tellbart.

Fredrikstad: Landbruk som faktisk teller

Med 737 storfe, hvorav 280 kyr, 261 sauer, 490 avlssvin – og hele 31.356 høner, er Fredrikstad alt annet enn en symbolsk landbrukskommune.

Her er dyrehold ikke bare hobby og bakgårdskos, men en del av den faktiske næringsstrukturen. Tallene viser et landbruk som fortsatt har plass i en moderne bykommune.

Høner som ikke gjemmer seg

Hønene i Fredrikstad lever ikke et anonymt liv bak redskapsskur og hobbyprosjekter. De er registrert, rapportert og en del av det offisielle bildet.

Det gjør Fredrikstad til noe såpass uvanlig som en by der fjørfe faktisk synes i statistikken – og ikke bare i nabolagets Facebook-gruppe.

Når Drammen har null – og Fredrikstad 31.000

Satt opp mot Drammen, som ifølge samme tall har 0 høner, fremstår Fredrikstad nesten som et fjørfemekka.

Enten har Drammen lært seg å skjule hønene ekstremt godt – eller så handler forskjellen om to helt ulike måter å være «by med landbruk» på.

En geit som tygger gress.
Det er null registrerte melkegeiter i Fredrikstad. Foto: Pexels

Geitene som aldri kom

På ett punkt er byene like: Fredrikstad har også 0 melkegeiter.

Det er ikke et lokalt særtrekk, men et nasjonalt mønster. I Norge drikkes det nesten ikke geitemelk, og den brukes i liten grad i matlaging. Geitemelk er i praksis redusert til brunost og litt hvit geitost.

Globalt viktig – lokalt fraværende

Globalt ser bildet helt annerledes ut. Over halvparten av verdens befolkning lever i områder der geit, sau eller bøffel er viktigere enn ku i hverdagslandbruket.

Geitemelk brukes langt mer som drikkemelk internasjonalt enn i Norge – særlig i Afrika, Midtøsten og deler av Asia.

Geitemelk vs kumelk – nesten jevngodt

Næringsmessig er forskjellene mindre enn mange tror:

  • Geitemelk inneholder mer vitamin A, kalsium, kalium og magnesium

  • Kumelk er rikere på vitamin B12 og folat

  • Geitemelk regnes ofte som lettere å fordøye

Likevel har geita aldri fått fotfeste i bynært norsk landbruk.

Våre siste saker her:

Et gammelt land – en ung nasjon
17. mai feirer vi Grunnloven, flagget og nasjonaldagen vår. Men historien om...
Hvor mye kan du om 17. mai? Test deg selv med årets store nasjonaldagsquiz 🇳🇴
17. mai handler for mange om barnetog, bunader, is, korpsmusikk og norske flagg....
Bil
Jaguar avslører Type 01 – starten på en ny elektrisk æra
Jaguar har nå bekreftet navnet på sin kommende firedørs luksus-GT: Jaguar Type...
Denne isen vekker minner om Brasil-kampen og Drillo
I forbindelse med det norske herrelandslagets vei mot fotball-VM relanserer...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *