Tekst: Yngve Skomsvoll. Foto: Privat
“Snekker Andersen og julenissen” på Blå Grotte søndag 15. desember er den siste i rekken av nær 200 teateroppsetninger fra Talina Hansen Skogseth gjennom 30 år.
Når hun ikke står på scenen, er hun sin egen administrator og produsent. Ikke rart hun gleder seg til å snart dra på backpacking igjen.
– Jeg drar på backpacking et par måneder i året. For å puste. Det går veldig i ett, sier Talina når vi møter henne til en førjulskaffe på Grünerløkka i Oslo.
London og LA
Hun bor halve året i Oslo på grunn av datteren som går på skole i hovedstaden. Resten av året tilbringer hun hjemme i Fredrikstad.
Scenedebuten fikk hun på en messe i hjembyen som 9-åring. Så fulgte flere show og siden et år på Romerike folkehøgskole før hun flyttet til London.
– Der var jeg blant annet modell for en kvinnelig kunstner, spilte Karius og Baktus på kommunesentre og jobbet på vinbar i Covent Garden, forteller hun.
Men Talina ville videre ut i verden og dro til Los Angeles. Det er vanligere å reise ut i verden i dag, men å flytte til LA føltes som et dristig valg i 1987.
Men hun var heldig og fikk godt betalte jobber. Og mulighet til å prøve seg i underholdningsbransjen i Hollywood-byen.
– Jeg startet som hundepasser for en velstående familie. Men etter hvert jobbet jeg som catwalk-modell i Beverly Hills, samt for den største radiostasjonen i LA, for et kjent filmselskap og jeg tok også noen skuespilleroppdrag i studentfilmer, forteller hun.
Hun var også engasjert i et år for å jobbe med et filmmanus. Det ble laget en promofilm med Jennifer Beals stand-in i dansecenene i 80-tallsfilmen “Flashdance” i en av rollene. Ting så lovende ut, men i likhet med de fleste filmprosjekter i statene ble ikke filmen realisert.
– Det var heller ikke min oppgave å få den solgt, det var andre som tok seg av den biten. Da vi holdt audition i Hollywood, kom det det hundrevis av håpefulle skuespillere. Det var tøft å plukke ut noen få med så mange talenter å velge i, sier hun videre.
Sørensen-forestillingene
Fem år ble hun i USAs nest største by. Hun stortrivdes, både med storbylivet og det behagelige klimaet. Og hver sommer var hun hjemme og spilte i de såkalte “Sørensen-forestillingene” med blant andre Vivi Haug og Dag Vågsås.
En folkelig teater-føljetong om to familier i en bakgård fra 60-tallet som ble en vanvittig suksess syv somre på rad.
– Vi var superstjerner i en liten by, ler hun.
Så vant hun et Green card, eller arbeidstillatelse. Betingelsen var at hun først måtte være hjemme i tre måneder. Det ble slutten på USA-eventyret og starten på et nytt.
– Mens jeg var hjemme fikk jeg interessante jobbtilbud i kulturlivet og jeg traff min fremtidige ektemann. Det var aldri meningen at jeg skulle vende tilbake til Norge på permanent basis, men etter at jeg flyttet hjem har det blitt et stort antall suksesser. Jeg vet ikke om jeg hadde fått jobbe som skuespiller der borte, men hjemme har jeg fått brynt meg på utallige store roller og fått opplevelser jeg aldri ville vært foruten, sier hun.
I tillegg til å stå på scenen begynte hun å produsere egne forestillinger, blant annet på Røde Mølle. Hun og Vivi Haug ble som Knoll og Tott på scenen. Ragnar “Joker” Pedersen skrev forestillinger basert på Vivi og Talinas karakterer i flere år. De to spilte også i mange andre forestillinger og det ble over tusen fremføringer til sammen.
– Vi var veldig gode makkere på scenen og det var mye latter i salen. Etter at Vivi døde har jeg jobbet mest med familieforestillinger. Og historiske spel i Gamlebyens gater.
Etter mange år og mange forestillinger har hun et omfangsrikt kostymelager med flere tusen kostymer, som ofte leies ut til film, TV og andre spel rundt i landet.
Hun har produsert og medvirket i forestillinger som det historiske spelet “Bak vollene”, “Kona eller livet”, “Sommer, serru, serru”, Munch-tablåer, “Sommerbrisen” «Viser og Winerbrød», og “Fanget på nettet.”
I tillegg til flere juleforestillinger og sommerforestillinger som “Karius og Baktus” og “Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen.” Og byvandringer med de historiske karakterene Karen Øltapper og Sofie von Sipp.
For å nevne noe.
Foruten Vivi Haug har hun samarbeidet med folk som Ingar Helge Gimle, Anders Hatlo, Johannes Joner, Marianne Krogness, Kalle Øby, Karl Sundby, Sturla Berg-Johansen, Nils Vogt, Tor-Erik Gunstrøm, Dagrun Anholdt og Hanna-Maria Grønneberg.
For å nevne noen.
Brennende lidenskap
Å produsere så mye selv krever stor innsats.
– Jeg sitter ofte og jobber til langt på natt og så er det på’n igjen klokka ni neste morgen, forteller hun.
“Dyrene i Hakkebakkeskogen” har hun for eksempel produsert, i tillegg til å spille rollen som Bakergutten, i en park 25 år på rad.
– Men det gjør seg ikke selv. Det er søknader, kontrakter, budsjetter, prøveplaner, markedsføring og mye, mye mer.
Hvert år tar hun også “Karius og Baktus” ut på turné og da må et apparat på plass på hvert spillested. Regien tar hun selv.
– Jeg er nok litt for mye kontrollfrik. Det hadde nok vært bedre å si fra seg noe av det. Blir jo litt stressa av det. Samtidig liker jeg å ha overblikket. Men det er klart at på de fleste produksjonene trengs det andre til å fylle en del poster, som assistenter, regi, kostymer, rekvisitter, teknikere, scenografi med mer, vedgår hun.
Hun mener at alt arbeidet er en av årsakene til at det ikke produseres mer i privat regi enn det gjør, spesielt av damer. Det er vanskelig å kombinere dersom man også har hovedansvaret for barn og hjem.
– Hva er nøkkelen til å få det til å fungere?
– Man er nødt til å ha orden på økonomien. Nøkterne budsjetter og klare å holde dem.
Men så hjelper det også med lang erfaring.
– Jeg kan bestemme meg for at om tre måneder skal jeg ha en premiere. Så det er en blanding av impuls og kontroll. Å ta initiativ og gjennomføre ting er ikke noe problem.
– Selv om det kanskje ikke alltid er så lurt å være så impulsiv, for det hender at man går glipp av noen søknadsfrister, innrømmer hun.
Men alt arbeidet er verdt det.
– Å stå på scenen gir meg glede, energi, tilstedeværelse, lykke. Det er en brennende lidenskap, sier hun.
Søndag 15. september er det klart for “Snekker Andersen og julenissen” på Blå Grotte.
Så blir det en velfortjent juleferie og på nyåret blir det backpacker-tur. Tilbake til Vietnam og Kambodsja hvor hun var for to år siden.
– To fascinerende land med nydelige mennesker, interessant historie, annerledes kultur og vakre verdensarvsteder, avslutter hun.
