Hva skal egentlig til før et barn kan utredes for ADHD? Hvem tar initiativet, og hva skjer underveis i prosessen?
En overlege ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) forklarer hvordan en ADHD-utredning vanligvis foregår – fra første bekymring til eventuell diagnose og videre oppfølging.
En bekymring oppstår
En ADHD-utredning starter alltid med en bekymring. Den kan komme fra foreldre, lærere, barnehageansatte – eller fra barnet eller ungdommen selv. Bekymringene handler ofte om uro, konsentrasjonsvansker, utfordringer i sosialt samspill eller om at barnet ikke får brukt evnene sine på skolen.
– For at det skal være grunnlag for en henvisning, må vanskene være til stede på flere arenaer, som hjemme, på skolen og i fritiden, og de må ha vart over tid, sier Elen Gjevik, overlege ved Bærum barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP).
Hun understreker at det også er viktig at det er forsøkt tiltak før en henvisning sendes.
– Det kan være pedagogisk tilrettelegging, hjelp til struktur og ro i klasserommet, eller støtte i lek og samspill, forklarer hun.
Når kan et barn henvises til BUP?
Dersom barnet fortsatt strever til tross for tiltak, kan det være aktuelt med en henvisning til BUP. Henvisningen sendes som regel fra fastlege eller psykolog.
– En god henvisning må inneholde grundig informasjon om hvordan barnet fungerer i hverdagen, sier Gjevik.
Det innebærer ofte beskrivelser fra foreldre, skole eller barnehage, og gjerne fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Mangelfull informasjon er ifølge overlegen en vanlig årsak til at henvisninger blir avslått.
Første møte på BUP
Hvis henvisningen blir godkjent, kalles barnet og foresatte inn til en første samtale på BUP. Her vurderer fagpersonene om det er grunnlag for å starte en full ADHD-utredning.
– I dette møtet deltar som regel psykolog og lege, og noen ganger også pedagog. Hvis vi vurderer at det er behov for videre utredning, lager vi en konkret plan for hvordan den skal gjennomføres, sier Gjevik.
En omfattende utredning
En ADHD-utredning er grundig og består av flere deler. Målet er å få et helhetlig bilde av barnet – både utfordringer og styrker.
Utredningen kan blant annet inneholde:
-
psykiatriske intervjuer for å kartlegge symptomer
-
kliniske samtaler med barnet og foresatte
-
kartleggingsskjemaer fylt ut av foreldre, lærere og barnet selv
-
observasjon av barnet, både på BUP og i skolehverdagen
– Når vi observerer barnet på skolen, ser vi etter uro, konsentrasjonsvansker og samspill med andre barn. Samtidig er det viktig å få øye på barnets ressurser og styrker, sier Gjevik.
Kan det være noe annet enn ADHD?
Et sentralt punkt i utredningen er å vurdere om det finnes andre forklaringer på barnets vansker.
– Symptomer som kan ligne ADHD, kan ha mange ulike årsaker, sier Gjevik.
Det kan blant annet dreie seg om lærevansker, søvnproblemer, mistrivsel på skolen, tidligere belastninger eller andre psykiske utfordringer. Derfor er det avgjørende å se barnet i en helhetlig sammenheng.
Mulige utfall av en ADHD-utredning
Utredningen følger nasjonale pakkeforløp og er standardisert, men tidsbruken kan variere.
– Noen ganger tar det bare noen uker, andre ganger flere måneder, særlig dersom vanskene er sammensatte, forklarer Gjevik.
En ADHD-utredning kan ende på flere måter:
-
Barnet får en ADHD-diagnose
-
Barnet har konsentrasjonsvansker, men ikke i et omfang som tilsvarer ADHD
-
Utredningen avdekker andre vansker som bør følges opp videre
– Uansett utfall er målet å forstå barnet bedre og finne riktig hjelp, understreker hun.
Når diagnosen er satt
Dersom barnet får en ADHD-diagnose, får både barnet og foresatte grundig informasjon om hva diagnosen innebærer og hvordan den kan påvirke hverdagen.
Ofte gjennomføres det også et møte med skolen, der resultatene fra utredningen gjennomgås og aktuelle tiltak diskuteres.
– For de fleste barn er tilrettelegging i skolen det aller viktigste. Det kan handle om hjelp til struktur og organisering, roligere arbeidsplass, ekstra tid på prøver eller andre pedagogiske tilpasninger, sier Gjevik.
Medisiner, kurs og videre oppfølging
Mange BUP-avdelinger tilbyr kurs for både foreldre og barn. Foreldre får opplæring i hvordan de kan støtte barnet i hverdagen, mens barn og unge lærer mer om egne styrker og utfordringer.
Alle barn og unge som får en ADHD-diagnose, skal også få tilbud om å prøve medisiner.
– Utprøving av medisiner skjer alltid i BUP, og det kan ta tid å finne riktig type og dose, forklarer Gjevik.
Når barnet har vært stabil på medisin over tid, kan oppfølgingen overføres til fastlegen.
De fleste barn klarer seg godt
Avslutningsvis er Gjevik opptatt av å formidle et håpefullt budskap.
– Barn og unge med ADHD er veldig ulike, men de aller fleste klarer seg svært godt når de får tidlige og riktige tiltak, sier hun.
Hør intervjuet i podkasten «Det virker!»
Denne artikkelen er basert på en episode av podkasten Det virker!, produsert av SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
SpedAims er finansiert av Norges forskningsråd og er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Nord universitet og Universitetet i Bergen.